img

Barnas lekeplass - en stor oppmuntring for barn og voksne

23.nov.2005 @ 04:14:39
I dag har jeg hatt et fantastisk møte med de viktigste personene for dette områdets fremtid, nemlig barna. Utenfor en skole oppdaget jeg en av de 100 lekeplassene Save the Children (Redd Barna) setter opp i området. Det er viktig for barna at de så fort som mulig kommer tilbake til en normal hverdag, og at de har "lunger" i hverdagen uten bekymring og angst for fremtiden. Skolen har ikke startet opp igjen ennå, for skolebygningen er usikker, og lærerne kan være omkommet eller opptatt med å ta vare på sin familie. På Redd Barnas lekeplass var det tegnesaker og ulike typer ballspill. Typisk nok lekte guttene med ball, mens jentene tegnet. Jeg hadde planer om å bevege meg ubemerket rundt en stund, men den gikk nok ikke...

Det er fantastisk godt å se at barna løper smilende rundt og leker! Jeg vet jo godt at de bærer på vonde opplevelser, og mye angst for et nytt jordskjelv… Jeg begynte å kaste litt ball med en liten kar, og det gjorde ham utrolig stolt. Etterpå gikk jeg nok litt utover vanlig ettikette for hva en kvinne skal gjøre, ved å spille volleyball med de litt større gutta. Det er vel ikke helt dagligdags at kvinnelige, internasjonale FN-ansatte - i pakistanske klær - spiller volleyball med barna, men det bryr jeg meg ikke om - det var storveis! Det morsomste av alt var kanskje at etter en stund begynte jentene også å spille ball, og de synes det var stas og lo høylyttJ

Etterpå satt vi på bakken og så på tegningene de hadde laget, pekte og lærte hverandre ord på engelsk, urdu og pashto. Snart var hele den provisoriske plast-duken på bakken fylt med sikkert 50 barn. Jeg skrev navnet mitt, og de lærte meg å skrive det på urdu. Dessverre kan jeg ikke skive det her, men papiret jeg fikk med er nå klistret over hele PC'en min. Selv om jeg gjerne skulle snakket mer med barna, er ikke språk så viktig likevel. Med litt hjelp fra læreren med oversettelse fortalte jeg dem eventyret om "De tre bukkene bruse". Og selv de kanskje ikke forsto så mye av hva jeg sa, så forsto de etter smilene og støynivået å dømme, godt tip, tap, tip, tap i ulike toneleier, og ikke minst trollets skumle fremfær.

Det gjorde virkelig godt å se hvor glade og ubekymrede barna var mens de lekte. Bekymringen for at mange av dem ikke har gode nok klær og sko til vinteren har jeg fortsatt, og de forteller selv at de er redde for å være inne eller begynner å gråte når det buldrer. Likevel er den styrke og tilpassingsevne barna selv viser imponerende og gir håp for fremtiden.

Elin


Kommentarer:
Postet av: Roar Bakke Sørensen

Det er godt at du videreformidler eventyr fra ett fjell folk til ett annet.
Men du holder deg veldig ung. "Elin Saga Kjørholt (28) er jurist, og engasjert av UNHCR (FN-byrået for flyktninger)" står det på nettavisens sider. Hvordan har du klart det ? Ønsker deg ihvertfall alt godt der nede. Hilsen Roar.

23.nov.2005 @ 08:57:45
Postet av: Hans Kr.

Hei Elin, lykke til i jooben.
Har en kamerat som har jobbet på samme måte som deg men da i det krigsherjede Bosnia. Så jeg vet litt om det som skjer som du ikke skriver om. Er imponert over mennesker som tar slike engasjement som deg.

Nå vet jeg ikke vilke tekniske forhold du arbeider under, men hadde det vært mulig å få lagt med et bilde i hver blogg du sender?
Du vet et bilde sier ofte mer enn 1000 ord. Du gir flotte beskrivelser av det som skjer og miljøet rundt deg, men et lite bilde tror jeg hadde blitt prikken over i'en.

Stå på, og lykke til.

23.nov.2005 @ 10:18:37
URL: http://magnor.nettblogg.no
Postet av: Truls

halla!! Lykke til

23.nov.2005 @ 11:16:00
Postet av: Erling

Yo!!
Hvordan er det der nede?

23.nov.2005 @ 11:17:17

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=423952
hits