img

Bana - porten til fjellene

06.jan.2006 @ 18:17:45
Alt internasjonalt hjelpearbeid er avhengig av kartlegginger av de hjelpetrengendes behov. Dette er nødvendig for å planlegge og koordinere hvordan det humanitære samfunnet best kan bistå i en gitt situasjon. Etter jordskjelvet har det vært en stadig utfordring å kartlegge situasjonen i de utilgjengelige fjellområdene. Hvor mye kapasitet vi skal bygge til folk som kommer ned, og hva kreves særskilt av leire for menneskene som lever i denne kulturen? Eller velger folk å bli værende i de ødelagte hjemmene sine i fjellene, og hvilke behov vil de da ha i vinter? Det humanitære samfunnet her har stor mangel på kvinner, særlig kvinner som snakker det lokale språket, pashto. UNHCR har vært flinke på det området, og for å sikre at noen snakker med kvinnene også, er Tahira og jeg med på kartlegging i fjellområdene.

Bana er en landsby i fjellområdet Allai i Battagram district. Tre store dalfører komme ned hit, derfor er hjelpearbeidet til fjellene sentrert her. Veien dit klatrer i fjellsiden over et pass og ned på andre siden. Det er den heftigste og mest fantastiske kjøreturen jeg noen gang har hatt! Veien kan best betegnes som en liten grusvei, og hele veien er det jordras. Noen steder kan ikke bilene passere hverandre, og det var mye rygging ute på kantene… Stort sett er det hundrevis av meter ned. Jeg følte meg aldri utrygg egentlig, men nå er veien stengt for FN-kjøretøy. Mange er veldig frustrert på sikkerhetsfolkene som stenger veien for oss. Organisasjonene bruker veien hele tiden, lastebilene med forsyninger også, men de er jo et kapittel for seg her… Det som er sikkert er at veien kommer til å bli stengt i vinter, og da er det bare godt vær og helikopter som forbinder Bana med resten av verden. Derfor er det ekstremt viktig å få opp så mye forsyninger som mulig mens veien ennå er åpen.

Når man kommer til Bana får man en helt annen følelse av emergency enn nede i "lavlannet" som vi kaller Battagram (likevel 1100 moh). Det er hektisk aktivitet fra militæret og organisasjonene med distribusjon, og sykehusene har full aktivitet i telt og bak skjermbrett. Mange mennesker kommer daglig ned hit for hjelp, men dessverre ser jeg ingen kvinner og få barn. Jeg tror ikke de får komme ned. Dessuten vil ikke kvinnene bli tillatt og behandles av mannlige leger. Og hva med kvinnenes klær og sanitærutstyr som er begravet i husene? Jeg tror ikke noen menn her spør etter utstyr til kvinnene sine, og ikke varme klær til barna heller. Fra før vet vi at bare menn har vintertøy.

Vi er bekymret for folket i fjellene. Jeg er ekstra bekymret for de mest utsatte - kvinnene og barna…


Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=570082
hits